Min tjukke barndom + mobbingen

Jeg har alltid,siden jeg var baby vært tjukk. Lubben. Chubby. Det har bare utviklet seg mer og mer, uten at jeg selv, som kun er barnet har innsett det. Jeg har alltid vært rappkjeftet og om noen sa noe til meg som jeg ikke likte, så fikk de høre det. Å jeg slapp å høre hva de sa igjen. Feit,tjukk ,stygg osv. Jeg husker at jeg hadde super komplekser fra 3 klasse av. Jeg kan, igjennom hele mitt liv fra 3 klasse(8år) huske at jeg sugde inn magen for å ikke virke så tjukk som jeg følte meg. Det er virkelig en skam. Det er et tegn på at mobbingen satt spor uten at jeg selv merket det. Jeg må si jeg vokste opp med foreldre som var mye på kjøret. Jeg har ikke hatt en  person å forholde meg til.

Ikke bare holdt jeg inn magen når jeg var liten, men jeg husker at jeg spurte "mitt storesøsken" om når jeg skulle få voksne hender. Dere vet, alle barn har myke småtjukke fingre, jeg vokste det aldri bort,fordi jeg bare gikk opp i vekt. "du får det når du blir eldre" - noe som ikke skjedde(jeg skjønte ikke bedre). Jeg fikk heller ikke lov å begynne på sport av min forelder fordi h*n ikke mente vi hadde penger til det, selvom "mitt storesøsken" (jeg har kun 1 søsken for å holde h*n anonym) fikk gå på sin sport. Jeg ble bare større og større. Jeg husker jeg var så flau i 5 klasse da jeg begynte å utvikle bryster (tidlig i tillegg til at jeg ble overvektig) og at "mitt storesøsken" sa at det var kun fordi jeg var så jævla feit. 


Hendene mine er noe av det styggeste jeg har. Super komplex..

Jeg kom til et nytt hjem. min foreldrer kunne ikke ta vare på meg. Det nye hjemmet var herlig, vi fikk til å med spise potetgull på fredager! POSER. Lykkeligbarn. Men det hjalp visst ikke på vekten. jeg husker i 5 klasse veide jeg 61kg, det er 10kg mer enn min bestevenn idag (såklart er hun tynn det vet jeg men poenget..) Jeg gråt så fælt. Eller de gangene på skolen da vi tok sprøyter å måtte veie oss. Jeg så bort, viste tydelig at dette var hardt. Dette er ting jeg ikke har visst om, eller tenkt over..

Det er hardt, den dag idag forteller mitt søsken at jeg er så feit. Min kjærste prøver hele tiden å overbevise meg,men jeg kjenner jeg kun vil grave meg ned. Men jeg prøver. Idag har jeg spist som vanlig,men det ble pizza til middag, og av det..kjenner jeg at jeg får kjempe dårlig samvittighet. Vi får se hva som slår ut denne uka, er tross alt veiedag imorgen.

Dette ble et rotete kort innlegg om kunn bruddstykker. Er greit om dere ikke skjønte et ord, men det var bare deilig å få slike ting ut.  Jeg håper jeg engang det nærmeste året..at jeg kan være sterk nok til å få av fedmen og overvekten som jeg alltid har levd med..

Var trist å lese om dette, at foreldrene dine prioriterte ditt storesøsken (som sikker var normalvektig) til fordel for at du skulle få starte på en idrett og bli mer komfortabel med deg selv!

Det setter virkelig ting i perspektiv, og jeg har i hvert fall funnet ut at jeg ikke har noe særlig å klage på fra min oppvekst, ikke noe som kan måle seg med det du forteller!

Jeg håper det går bedre nå, og jeg er 100% sikker på at du skal klare å bli den du vil i løpet av året <3

fit4bikini
24.01.2013 22:52

hits